Tilbake

Kompetanse

I Oppdal gjennomføres kompetansekartlegging som fører til kompetanseplaner i den enkelte enhet.

Arbeidsplassen som læringsarena er et overordnet prinsipp i kommunens arbeidsgiverstrategi og leders evne til å sette av tid til intern basisopplæring, gjennomføring av aktuelle e-læringskurs og bidra til tverrfaglig kompetanseheving er avgjørende for at barn og unge blir sett og hørt.

Enheter og tjenester som må ha kompetanse i å identifisere og følge opp utsatte barn og unge:

Barnehager

Helsestasjon

Skoler

Skolehelsetjenesten

SFO

PP- tjenesten

Kulturskolen

Barneverntjenesten

Ungdomsklubben

Psykiske helse- og rusarbeid


Innvandrertjenesten


Medisinsk rehabiltering

Hjemmetjenestene

NAV

Intern basisopplæring

Nødvendig grunnkompetanse for å kunne identifisere og følge opp utsatte barn og unge er lagt inn i et Sett-kompetanseårshjul.

Aktuell kompetanseutvikling

Opplæringsprogrammet Tidlig inn (2017-2019)

Ufødte barn og små barn trenger at noen fanger dem opp når foreldrene strever. Formålet med Tidlig Inn er at gravide og småbarnsfamilier får kompetent hjelp tidlig på områdene rus, psykisk helse og vold gjennom tverrfaglig samarbeid.

Oppdal kommune deltok i programmet 2017-2019, og fikk opplæring i kartleggingsverktøy og metoder for samtale om rus, psykisk helse og vold for å sikre en forsvarlig tjeneste. Verktøyene er rettet mot foresatte og benyttes på Helsestasjon i dag. Du finner nærmere beskrivelse av verktøyene her.

Tverrfaglig innsats for barn i barnehagen (2020-)

Oppdal kommune har fått tildelt midler fra Statsforvalteren til å gjennomføre et prosjekt rettet mot barn i alle barnehagene i Oppdal. Det er etablert en tverrfaglig prosjektgruppe med fagpersoner fra barneverntjenesten, kommunal og privat barnehage, helsestasjonen og PP-tjenesten.

Målet med prosjektet er å øke barn og ansatte i barnehagene sin kompetanse innen forebygging, avdekking og oppfølging av barn man mistenker blir utsatt for vold og/eller overgrep. Det legges opp til opplæring i bruk av Snakke sammen og Jeg vet (regi RVTS), og samlinger med ressurspersonene fra alle barnehagene for erfaringsdeling. Det er også et mål å utvikle et årshjul for arbeidet i bhg, med personalet og med foreldre, et eget avsnitt i bhg årsplan under området «Livsmestring», og forslag til info som kan brukes på foreldremøte.

Prosjektet ledes av rådgiver PP- tjenesten, Hanne Skjølsvold.

Regional kompetanseutvikling (Rekom/ Dekom) 

Oppdal kommune er en en del av det regionale samarbeidet i  Gauldalsregionen. Det består av kommunene Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Røros. Sentralt i samarbeidet er kompetanseutvikling for ansatte i barnehage, grunnskole og PPT.

Ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling (Rekom) gir kommunen ansvar for kvalitetsutviklingen i barnehager i langsiktige samarbeid med universitets- og høyskolesektoren. Det samme gjelder skolens desentraliserte kompetanseutvikling (dekom). Statlige midler overføres til kommunene og fylkeskommunene via Fylkesmannen og skal stimulere til kvalitetsutvikling i barnehagen.

Barnehagene i Oppdal jobber med å utvikle sin pedagogiske praksis gjennom barnehagebasert kompetanseutvikling. Målet er å sikre at alle barn får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet og det satses på å styrke ledelsen og handlingskompetansen. Kompetanseheving gjennom kollegaveiledning trekkes frem som en suksessfaktor og er i tråd med Oppdal kommunes arbeidsgiverstrategi.

Oppdalsskolen er  inne i et 3-årig samarbeidsprosjekt med NTNU (2021-2023)  med tema fagfornyelsen og implementering av denne. Samfunnet endrer seg raskt og det elevene lærer skal være relevant og framtidsrettet. Læreplanene er derfor endret slik at kompetansen elevene utvikler skal kunne brukes også på områder som i dag er ukjent. Å lære å lære er vesentlig i de nye læreplanene fordi det gir grunnlag for læring gjennom hele livet.Elevmedvirkning er et sentralt element i alle deler av det nye læreplanverket. Grunnen til dette er at elever blir mer motivert og lærer bedre når de blir involvert i hva de skal lære, hvorfor og hvordan.Elevene skal i større grad få påvirke valg av innhold og metoder i læringen og vurderingen.Fagene er blitt mer praktiske og det er lagt vekt på skaperglede, engasjement og utforskertrang fordi det kan fremme elevenes læring og lærelyst.

Aktuelle kompetansesenter og ressurser

RVTS midt

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), er en samarbeidspartner for helse- og sosialtjenestene i kommunene, spesialisthelsetjenesten, offentlige, private og frivillige organisasjoner som tilbyr hjelp til volds- og kriserammede.

Oppdal kommune har et tett samarbeid med RVTS blant annet gjennom et læringsnettverk i forhold til implementering av voldsforebyggende verktøy.

KORUS midt

KoRus Midt bistår kommunene og spesialisthelsetjenesten med rusmiddelfaglig kompetanse, og arbeider for å gjøre nasjonale strategier om til lokal handling.

Oppdal kommune mottar veiledning fra KORUS i arbeidet med Sett i Oppdal og er en del av BTI/BTS nettverket deres. Nettverket arrangerer samlinger med aktuelle tema.

NASAK

Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) for kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesentertilbud skal bidra til å styrke kvaliteten på tjenestenes arbeid med samiske barn, voksne og familier. NASAK skal bidra til å sikre et likeverdig tilbud til samisk befolkning i alle samiske områder.

Oppdal kommune er en del av de samiske virkeområdene, men ikke en del av det samiske språkets forvaltningsområde. Det bor samiske barn og unge i Oppdal.

RKBU Midt-Norge

Regionale kunnskapssentre for psykisk helse og barnevern i Midt-Norge (RKBU Midt-Norge) er et senter under Institutt for psykisk helse og Fakultet for medisin og helsevitenskap. De skal bidra til å øke kvaliteten på tjenestene rettet mot barn og unges psykiske helse og omsorg.

Bufdir: Tilskudd til inkludering av barn og unge

Målet med tilskuddsordningen er å legge til rette for at alle barn og unge skal ha mulighet til mestring og samfunnsdeltakelse. Tilskuddsordningen skal bidra til utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp.

Med samfunnsdeltakelse menes tilknytning til fritidsaktiviteter, kulturliv, utdanning, organisasjonsliv og arbeidsliv, samt demokratisk deltakelse.

Målgruppen er barn og unge i alderen fra 0 til og med 24 år som av ulike grunner står i fare for å havne i utenforskap.

Aktivitetstypene «los/ungdomslos» og «åpne møteplasser» har en mer begrenset målgruppe: Målgruppen for disse to aktivitetstypene er barn og unge mellom 10 og 24 år.

Utenforskap handler om å stå utenfor ulike arenaer eller fellesskap i samfunnet.  Risikofaktorer for utenforskap kan være:

  • Å vokse opp i familier med lavinntekt
  • Manglende sosialt nettverk
  • Manglende tilknytning til skole/arbeid
  • Manglende deltakelse i fritidsaktiviteter

Risikofaktorer kan være overlappende eller forsterke hverandre.