Barn som pårørende

Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes barnas hverdag. Livet i familien består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Det kan handle om fysisk sykdom, psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, vold eller dødsfall.

For barn og unge kan dette påvirke tryggheten deres, og opplevelsen av å være beskyttet og passet på. Barn bekymrer seg og lurer på hva som skjer. Samtidig vil de gjerne hjelpe til så godt de kan. Mange barn forteller om å være redde og alene. Redselen handler ofte om ikke å vite. Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer og da kan det ofte bli kaos i tankene. Noen barn kan bli triste og lei seg, mens andre blir sinte og irriterte. Det er også vanlig å få vondt i kroppen, som hodepine eller magesmerter.

Noe av det viktigste for barn er at de hverdagsrutinene fungerer som de pleier. De små tingene er viktige for at barn skal være trygge og ha det godt. Barn er aldri for små til å få med seg ting som skjer. De får med seg endringer i stemninger, foreldre som det ikke er så lett å få kontakt med og endringer i hverdagens rutiner.

De fleste barn som er pårørende blir godt ivaretatt og klarer seg bra. Likevel er det noen som kan utvikle egne problemer. Det å være pårørende kan medvirke til at barn opplever angst, depresjoner, atferdsvansker, konsentrasjonsvansker eller frafall fra skole og utdanning. Ingen kan med sikkerhet si at et barn vil utvikle egne problemer.

Fysisk sykdom

Psykisk sykdom

Hva kan jeg som forelder eller nær omsorgsperson gjøre?

Som forelder eller nær omsorgsperson er det mange ting du kan gjøre for å ivareta barna på en god måte. Du vil også oppdage at du ikke trenger å gjøre alt selv. Mange oppdager også at det er de små tingene som kan gjøre den største forskjellen.

  • Vær tidlig ute. Selv om det aldri er for sent å gjøre noe, er det alltid best å begynne så tidlig som mulig om man ser problemer tårne seg opp. Da slipper bekymringene å vokse seg for store.
  • Skaff mye og god informasjon. Kunnskap hjelper både deg og barna. Søk og spør etter informasjon om sykdommen, behandling og hva som er god hjelp for familien.
  • Vær åpen og inkluderende. Gjennom å være åpen gir vi hverandre lov til å gjøre noe, voksne som barn. Hvis alle i familien inkluderes i det som skjer, blir alle regnet med og verdsatt. Det er noe barn trenger.
  • Ta vare på deg selv. Barna dine trenger deg i så god form du klarer å være. Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ”hvile deg i form” til å være der for barna.
  • Snakk med barna. Barn og unge trenger konkret informasjon de forstår. La barna få vite at de ikke har skyld eller ansvar for det som har skjedd, og at de har lov til å ha det bra.
  • La barna hjelpe til. Barn ønsker å være til nytte. Gi oppgaver som er til reell hjelp, men som ikke er større enn barnet kan mestre.
  • La barnet leve sitt liv. Barn ønsker normale liv hvor de gjør helt vanlige ting. Aktiviteter kan også fungere som gode pauser fra sykdommen eller det som er vanskelig.
  • Gi barnet lov til å spørre og reagere. Det er ikke lett å vite hva barn får med seg og hva de lurer på. Derfor er det godt for barn å vite at de kan spørre om ting de lurer på i stedet for å gå alene med tankene sine. Barn har også godt av å vite at det er lov å være trist eller lei seg, sinna eller glad.
  • Informer familie og nettverk. Snakk med noen som står barna nær om det som har hendt, og hvordan barna kan ivaretas. Det kan være den gode naboen, pedagogen i barnehagen, læreren på skolen eller treneren på fotballen

    Hvem kan hjelpe meg?

    Hvis du er bekymret for barna bør du vurdere å be om hjelp. Barna er ikke tjent med at du sliter deg ut eller at du går og bekymrer deg alene. Helselovgivningen i Norge gir helsepersonell plikt til å bidra til å ivareta barna til pasientene sine. 

    Det finnes mange som både kan og vil bidra. Det viktige er at du finner den hjelpen som passer for deg og barna. Husk at familie, naboer og andre så veldig gjerne hjelper til.

    Her finner du veien inn til tjenestene i Oppdal kommune. Husk at uansett hvem du snakker med i barnehage, skole og i tjenester som jobber med barn og unge, så er de der for deg. Sammen finner dere veien til den hjelpen som du trenger.

    Kanskje kan tilbudet treffpunkt være aktuelt? Eller kanskje tilbudet om hjemmekonsulent? Se oversikt over alle tilbud her.

    Verktøy for helsepersonell og andre voksne

    Snakketøyet

    Snakketøyet er et digitalt verktøy for de som ønsker å støtte og ivareta barn som er pårørende.

    Hensikten er å trygge barna, hjelpe dem til å forstå hva som skjer og hvordan foreldres psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade påvirker alle i familien. Valg av ord og arena for samtaler med barn og ungdom vil avhenge både av alder og situasjon.

    Snakketøyet finner du her.

     

    Barnespor

    Barnespor er et verktøy gir inspirasjon, tips og råd til helsepersonell og andre fagpersoner i kommuner og spesialisthelsetjenester som møter barn som pårørende innen psykisk helse- og rus.

    Barnespor er delt inn i fire spor; Når du er urolig for et barn, kartleggingsskjema, guide til foreldresamtaler og guide til barnesamtaler. Du finner Barnespor her.