Sett- kompetanse (årshjul og verktøy)

Årshjul barnehage, skole og tjenester for barn og unge

Tema: Taushetsplikt og samtykke ved tverrfaglig samarbeid

Deling av taushetsbelagte opplysninger internt på egen arbeidsplass uten samtykke:

Samtykke som forutsetning for tverrfaglig samarbeid om barn:

Anbefalt lesning:

Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid

Å eie sin egen historie

Tema: Avvergingsplikt og meldeplikt

Avvergingsplikt

Å forhindre vold og overgrep kan redde liv og helse.

Hvis du vet, eller tror at noen vil bli utsatt for vold eller overgrep, kan du ha avvergingsplikt. Det har du også hvis det er fare for at handlingen skal gjenta seg.

Avvergelsesplikten er et lovpålagt og individuelt ansvar for å forhindre alvorlig vold- og seksuallovbrudd. Et trygt samfunn er avhengig av at vi alle engasjerer oss, og handler når vi skal.

Gå inn på plikt.no, der finner du alt du trenger å vite om avvergelsesplikten

Meldeplikt

Alle offentlig ansatte og en rekke private yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten hvis de er alvorlig bekymret for et barn.

Les mer: https://bufdir.no/Barnevern/Melde_fra_til_barnevernet/Melde_fra_til_barnevernet__offentlig_ans

Tema: Vold og overgrep- tegn og signaler

«Vold» er et bredt begrep som også kan bety å kontrollere, skremme eller ydmyke noen. Digital vold handler om krenking over nett, for eksempel på sosiale medier. Dette kan være psykisk vold eller trakassering. Vold er et stort samfunnsproblem som påvirker vår fysiske og psykiske helse. Dersom vi tenker at vi kan se at barn er utsatt for vold fordi de har blåmerker eller skader, kan andre typer vold lett overses, eller alvorsgraden underdrives. Forskning viser at den psykiske volden ofte er verst og kan gi de alvorligste helsevanskene.

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre som den vil.»

– Psykolog Per Isdal, Alternativ til vold

«Vold i nære relasjoner» er blitt et vanlig begrep, men hvilke relasjoner inngår i et slikt begrep? I straffeloven defineres nære relasjoner som «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.» Det vil si at nære relasjoner også omfatter søsken, barn, foreldre, besteforeldre og barnebarn.

Dinutvei.no beskriver ulike former for vold:

Fysisk vold: All vold som innebærer fysisk kontakt – spark, slag, lugging, biting, kloring, fastholding, risting, dytting, kvelertak. Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold.

Psykisk vold: Bruk av ord og stemme som truer, skader, krenker eller kontrollerer andre. Å nedvurdere, være likegyldig til og ydmyke andre er også former for psykisk vold. Eksempler er: «Jeg skal drepe deg», «du er ikke verdt noe», «du er så stygg og feit at ingen kan være glad i deg».

Materiell vold: Knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører og liknende.

Seksuell vold: Alle former for seksuelle krenkelser. Eksempler er: handlinger eller forsøk på handlinger som innebærer fysisk kontakt som berøring, beføling, slikking, suging, masturbasjon, samleieliknende handlinger, samleie og voldtekt, og handlinger eller forsøk på handlinger uten fysisk kontakt som seksualisert tilsnakk, blotting, fotografering, filming, kikking og fremvisning av pornografi.

Økonomisk vold: Kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi.

Latent vold: Vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode.

Vold i oppdragelsesøyemed: Fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre atferden til barn og unge.

Strukturell vold: En form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.

Digital vold: Trusler og trakassering via meldinger, overvåking og kontroll via mobiltelefon eller sosiale medier, eller stygge meldinger postet på nett. Innbefatter også trusler, trakassering og seksuelle overgrep som følge av kontakt etablert på nett.

Ulike former for vold.

Tegn og signaler:

Tegn på at man er utsatt for vold eller overgrep kan være forskjellige fra barn til barn. Det er ingen tegn som forekommer kun etter vold.

Barn som gjennom utviklingen er utsatt for gjentatte krenkelser, kan ofte være i «alarmberedskap» hele tiden. Det er vanskelig for barnehjernen å sette sammen inntrykk og forstå at faren er over.

De kan bli overaktiverte og oppleve kroppslig uro, rastløshet, ha impulsive reaksjoner, være hyperaktive og aggressive. Andre barn kan bli underaktiverte, og blir passive, likegyldige og følelsesmessig lite til stede.

Å forstå tegnene krever at vi følger med over tid og snakker med barna og de voksne rundt dem for å forstå hva tegnene er uttrykk for. Når volden blir avdekket, kan vi ofte se tegnene som var der hele tiden.

Listen over tegn under er derfor en liste over hvordan barn kan vise symptomer på vold, overgrep eller omsorgssvikt, men det kan også være at tegnene har en helt annen årsak.

Bruk den som et utgangspunkt for å drøfte din bekymring med kolleger og samarbeidspartnere – og til å snakke med barnet selv.

Psykiske tegn:

• Barnet skvetter lett, er engstelig
• Konsentrasjonsproblemer og uro
• Irritabilitet og sinneutbrudd
• Klengete atferd, eller helt motsatt: avviser kontakt og nærhet
• Rusmiddelproblemer
• Selvskading
• Hukommelsestap
• Forsinket utvikling – eller at barnet mister ferdigheter det har hatt før (f. eks. at barnet begynner å tisse på seg).

Fysiske tegn:

• Blåmerker
• Øye- og ansiktsskader
• Brannskader
• Stadig kroppslige plager, f. eks. vondt i magen/hodet
• Skader med usannsynlige forklaringer eller historier som endrer seg

Om du vil lese mer om tegn på at barn er utsatt for vold og overgrep, gå inn på Voldsveilederen om risikofaktorer og tegn.

Aktuelle verktøy, metoder og e-læringskurs

Snakke med barn

Snakke med barn er et digitalt verktøy for øving på samtaler med barn om vanskelige tema. Verktøyet retter seg mot ansatte som jobber med barn og unge i ulike tjenester. Verktøyet tar utgangspunkt i øvelser som gjelder å snakke med barn og unge ved mistanke om vold og overgrep. Det er imidlertid også nyttig som inspirasjon og veiledning til hvordan de ansatte kan gjennomføre samtaler med barn om andre utfordrende temaer. Læringsverktøyet inneholder en kunnskapsportal og et interaktivt dataspill som simulerer samtaler med barn. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gitt RVTS i oppdrag å utvikle verktøyet.

Her er en video som vektlegger viktigheten av å legge grunnlaget for samtaler med barn:

Foreldresamtale

Her er en video som viser en foreldresamtale i en barnehage hvor en er bekymret:

Trygg til handling   – en nettressurs om vold og overgrep for alle som arbeider med barn og unge. Utarbeidet av RVTS.

Marte Meo

Marte Meo- metoden er en veiledningsmetode basert på kommunikasjon hvor det brukes video i veiledningen for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn, eller ansatte og barn.

I Oppdal ligger kompetanse på denne metoden i kommunal barnehage.

Les mer om metoden på Martemeo.no

Motiverende intervju

Motiverende intervju (MI) er en anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Enheten Helse og familie har kompetanse i metoden.

Familieråd

Familieråd er en metode som benytte i barnevernet. Metoden tar utgangspunkt i ressursene som finnes i familien og nettverket til barnet, og bidrar til økt deltakelse fra de involverte. Et familieråd er et møte hvor familien samles med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet. Møtet skal komme fram til en plan som skal ivareta barnets interesser og bedre familiens situasjon. Et familieråd er en måte å fatte beslutninger på som kan brukes på både hjelpetiltaksstadiet, når det er snakk om å plassere barnet utenfor hjemmet, og også i avslutningen av tiltak.

Les mer om hvordan et familieråd foregår

Toleransevinduet

Toleransevinduet er en modellen  som viser en ramme eller et vindu som illustrer hvordan følelser kan variere. Noen barn har et nokså stabilt humør og følelser, og de opplever en balanse i sin væremåte, som kan beskrives innenfor toleransevinduet. Når de opplever noe som er tilpasset barnets toleranse, så vil barnet`s følelser som regel svinge litt innenfor toleransevinduet. Dersom barnet opplever noe spennende eller noe leit så kan det tenkes at det følelsesmessig beveger seg utenfor toleransevinduet. De klarer da som regel å regulere følelsene sine, innenfor en viss grense. Noen barn strever mer enn andre med dette. For eksempel hvis de opplever stress, så kan de reagere med å falle ut av toleranseviduet, enten ved at de blir hyperaktivert eller hypoaktivert, ved at de går opp eller ned. De må da gjerne hjelpes tilbake i toleransevinduet sitt av en voksen. Barn som har et smalt toleransevindu trenger hjelp til å utvide dette. Dersom de får hjelp eller støtte, så kan de kanskje mestre ulike stress situasjoner bedre.

Barn som svinger i humøret, eller har en tendens til å forbli fysiologisk aktivert over tid, og vise uro, eller deaktivert og vise tristhet eller trekke seg unna andre, har behov for å få utvidet sitt toleransevindu. Dersom de får hjelp eller støtte til å utvide dette, så kan de kanskje mestre endringer i situasjoner eller sosiale situasjoner bedre. 

Linker til e-læringskurs:

Digitalt grunnkurs i traumeforståelse og traumebevisst omsorg

E-læringskurs i selvmordsrisikovurdering

Barn som pårørende (retter seg mot helse- og omsorgspersonell i kommunen)

Vold og seksuelle overgrep mot barn (rettet mot ansatte i skole og barnehage)

E- læringskurset om koordinator og individuell plan er laget for deg som skal arbeide som koordinator, ledere og koordinerende enhet. Tjenestemottakere og pårørende kan også ha nytte av kurset for å få mer innsikt i hva koordinering og individuell plan handler om.

Snakketøyet

Snakketøyet er et digitalt verktøy for de som ønsker å støtte og ivareta barn som er pårørende.

Hensikten er å trygge barna, hjelpe dem til å forstå hva som skjer og hvordan foreldres psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade påvirker alle i familien. Valg av ord og arena for samtaler med barn og ungdom vil avhenge både av alder og situasjon.

Barnespor

Barnespor er et verktøy gir inspirasjon, tips og råd til helsepersonell og andre fagpersoner i kommuner og spesialisthelsetjenester som møter barn som pårørende innen psykisk helse- og rus.

Barnespor er delt inn i fire spor; Når du er urolig for et barn, kartleggingsskjema, guide til foreldresamtaler og guide til barnesamtaler.

Ungsinn

Ungsinn er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse.

Tidsskriftet inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Her finner man både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er. Ungsinn drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) ved UiT Norges arktiske universitet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Zansu- min kropp i ord og bilder

Zanzu tilbyr enkel og oversiktlig informasjon om seksuell og reproduktiv helse på 7 språk og gjør det enklere å snakke om disse temaene, for eksempel innenfor rammene av rådgivning. På den måten kan personer som ikke har bodd så lenge i Norge, få diskré og direkte tilgang til kunnskap om kroppen, familieplanlegging og graviditet, prevensjon, forhold og følelser, hiv og seksuelt overførbare infeksjoner og seksualitet samt informasjon om temarelevante rettigheter og lover i Norge. Zanzu tilbyr rådgivningstjenester og konkret hjelp til leger som gir rådgivning i hverdagen.

Undervisningsverktøy rettet mot barn og unge

Jeg vet

Jeg Vet er et undervisningsverktøy for barnehager og skoler som inneholder både digitale historier og samtaleoppgaver for barn, til bruk i kommunikasjon med barnehageansatte eller lærere i skolen

Redd barna

Bruk Redd Barnas undervisningsmateriell for å lære om barns rettigheter, FNs bærekraftsmål, nettvett, trygt skolemiljø, forebygging av mobbing, beskyttelse mot vold og overgrep, demokrati og valg.

Filmer fra NRKsuper som kan hjelpe deg å forstå: 

Tema: Vold

Tema: Overgrep

Tema: Psykisk helse

Tema: Rus

Tema: Rasisme

Tema: Skilsmisse

Følelser

en liten film om følelser:

Psykologisk førstehjelp til barn og unge

Alle barn og ungdom opplever vanskelige følelser og utfordrende situasjoner. Å lære seg hvordan de takler følelsestrøbbel og vanskelige situasjoner på en god måte vil bidra til mer glede, mestring og trygghet. Å vite hva man føler, og hvor sterkt, er utgangspunktet for god følelseshåndtering.

Psykologisk førstehjelp er en fysisk verktøypakke som kan hjelpe barn og ungdom med å takle vanskelige tanker og situasjoner. Hensikten med disse pakkene  er å hjelpe barn og ungdom til å identifisere, sortere og sette ord på tanker og følelser, og dermed styre unna mange vansker.

Helsestasjon har slike verktøypakker tilgjengelig.

Stopp netthatet

Kartleggingsverktøy rettet mot foresatte

I møte med foresatte er det avgjørende å ha familieperspektivet langt fremme. Hvordan påvirkes barn og unge av foresattes situasjon?

Tjenestene har tatt i bruk  kartleggingsverktøyet som skal bidra til at de kommer i posisjon til å se utsatte barn og unge, og sikre at barn og unges rett til informasjon og medvirkning ivaretas.

Helsestasjon systematiserte kartleggingen av sårbarhet gjennom opplæringsprogrammet Tidlig  inn. Dette kommer i tillegg til de forebyggende programmene som benyttes.

EPDS

Edinburgh postnatal depresjonsskår (EPDS) er et spørreskjema for å oppdage depresjon i svangerskapet eller etter fødsel (svangerskaps- og barselsdepresjon).

Å vente barn medfører store endringer, ikke minst i forhold til selvopplevelse og prioriteringer. Det sårbare lille barnet trenger foreldre som er i stand til å forstå dets ordløse språk, og som gjennom det kan møte barnets behov. Det krever innlevelse og tilstedeværelse. Fra å være handlingsorientert og rettet mot verden der ute, må foreldrene vende seg innover mot det følelsesnære. Egne livserfaringer, både de som handler om tidlig samspill med egne foreldre, men også hendelser og utfordringer senere i livet, og de livsforholdene familien nå befinner seg i, blir langt på vei avgjørende for hvordan den enkelte har det under graviditet og den første tiden med barnet. Her ligger det en mulighet til kontakt med- og bearbeiding av egne følelser. Det kan gi nødvendig kapasitet til å forstå og hjelpe barnet med barnets følelser.

Jordmor og helsesykepleier i helsestasjon 0-5 år benytter EPDS systematisk.

TWEAK

Jordmor og lege snakker med den gravide om alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Tidlig samtale om alkohol og levevaner er avgjørende. Bruk medfører risiko for medfødte skader hos barnet og bør unngås gjennom hele svangerskapet. Det er ikke mulig å oppgi en trygg nedre grense for alkoholinntak uten fare for skader hos fosteret.

Jordmor i Oppdal kartlegger bruk av alkohol i samtale med den gravide og ved hjelp av kartleggingsverktøyet TWEAK.

Ved bruk av rusmidler blir den gravide tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte.

Hjelpespørsmål vold

Tjenestene i Helse og familie er kjent med;

Funksjonssirkelen

Funksjonssirkelen ble utviklet som del av et metode- og kompetansehevingsprosjekt som Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS) ved Lade behandlingssenter iverksatte 2010-2012 for å lette kommunikasjonen mellom behandlere og familiene under oppholdet ved institusjonen og perioden etter.

Når familiene har ulike, sammensatte problemer er spørsmålet ofte «I hvilken ende skal vi begynne?». Ved siden av vansker med å differensiere problemstillingene, kan vi komme i fare for å ende i altfor problemorienterte spor. Alle har både ressurser og problemer. Det er viktig at vi speiler en god balanse mellom det «vanlige» og det at familiene er i en «uvanlig» situasjon. Svaret på dette ble altså sirkelen som illustrerer personens ressurser og utfordringer på 10 livsområder (se bilde). Områdene er valgt utfra hvilken betydning det har for barnet at foreldre fungerer på disse arenaene. Nivået på fungeringen rangeres fra nivå 1 (store vansker i fungering) til nivå 4 (svært god fungering). Sirkelen skal gi grunnlag for arbeidet både i behandlingen og med Individuell Plan.

– Når vi fyller ut sirkelen sammen med pasientene er spørsmålene konstruktive; «Hva klarer du som forelder selv?» «Hva må andre bidra med?», «Hva må tilrettelegges?» «Hva må du selv utvikle av ferdigheter?»

Det er viktig å få et bilde av familienes fungering. Det er ikke det samme som at tiltak er iverksett eller ting skaffet. At det skal fungere for eksempel på det økonomiske området handler ikke om at det kommer tilstrekkelige midler inn på kontoen hver måned, men hvordan midlene disponeres. Det er det som har betydning for barnet.

Blå kors Lade behandlingssenter har egne kurs på dette. Ta kontakt med Helsestasjon for lån av materiell for mer innsikt om metoden.

Psykisk helse- og rusarbeid kartlegger systematisk familiesituasjon som dokumenteres i eget fagprogram.

NAV i Oppdal og Rennebu har utviklet et eget kartleggingsskjema for å få frem barnet stemme i deres saksbehandling.

Foreldremøteverktøy

Dialogduken

Dialogduken er er et anerkjent verktøy som er lokalt tilpasset gjennom folkehelseprosjektet i Oppdal “Fjellbøgda sammen”.

Målet med duken er å sette i gang samtalen i foreldregruppa gjennom å presentere noen grunnholdninger/tema som følges opp med spørsmål til refleksjon.

Oppsummert til fire punkt; Relasjoner mellom voksen og barn og barn imellom; Relasjonskonto, Positive tilbakemeldinger; Bruk av ros og motivasjon,  bygge god relasjon og godt selvbilde. Trygge rammer; struktur, regler og beskjeder. Positiv grensesetting; hvordan sette grenser og hvordan følge opp

Foreldrepyramiden gir en oversikt over innholdet og læringsmetodene i modellen.

De viktigste elementene, som skal brukes raust, er nederst i pyramiden. Disse er en forutsetning for at elementer høyere oppe i pyramiden skal fungere. To prinsipper som er viktige på alle nivåer i pyramiden: Oppmerksomhetsprinsippet; Oppførsel som får oppmerksomhet gjentar seg oftere. Rollemodellprinsippet; Barna tar etter det vi voksne gjør, ikke (bare) det vi sier.

Dialogduken er under implementering i Oppdal kommune.

Utsett!

Utsett! er en foreldrerettet aktivitet i skolenes rusforebyggende arbeid.

Målet med Utsett! er å bidra til utsatt alkoholdebut, hindre omfattende drikking og bruk av illegale rusmidler blant ungdom, forebygge uønskede og skadelige konsekvenser knyttet til ungdom og rusmiddelbruk, og fremme betydningen av foreldrerollen og foreldresamarbeid i det rusforebyggende arbeidet.

I Oppdal gjennomføres Utsett! i samarbeid med helsesykepleier i skolehelsetjenesten på foreldremøte for 8, 9 og 10 trinn. Politikontakt er med i 9 trinn.

Politikontakt på foreldremøte

Oppdalsskolen inviterer Politikontakt på foreldremøter for å snakke om feks. nettvett. Det er rektor som inviterer politikontakt inn når ønskelig.