Medvirkning

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som har som mål å bedre kvaliteten på tjenestene ved at brukerne får reell innflytelse på valg og utforming av tjenestetilbudet. Brukermedvirkning innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker.

Barn og unges medvirkning kan bidra til betydelige og langsiktige fordeler for barn og samfunnet.  

Barn og unges medvirkning på systemnivå

Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning, er en veileder om hvordan vi kan involvere barn og unge i medvirkningsprosesser. Målgruppen for veiledningen er ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner.  Veilederen vektlegger hvordan vi som kommune kan tilnærme oss; konsultasjoner, samarbeid og partnerskap, initiert og styrt av barn og unge.

Barns rett til å bli hørt og at deres mening skal tillegges vekt, i overensstemmelse med deres alder og modenhet, er nedfelt i Grunnlovens § 104 og følger av Barnekonvensjonens artikkel 12. Barnekonvensjonen er innarbeidet i norsk lov gjennom menneskerettsloven, og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.  Offentlige myndigheter har dermed en plikt til å lytte til barn og til å vektlegge det barn formidler når beslutninger som berører dem skal fattes. Dette gjelder for enkeltbarn i enhver rettslig eller administrativ saksbehandling som angår barnet, og for grupper barn i forbindelse med forhold som berører dem generelt. Denne retten er universell og gjelder alle barn, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted eller foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver, meninger og ideer kan bidra til et styrket kunnskapsgrunnlag og bedre vedtak for den enkelte, bedre og mer treffsikre tjenester, og politikkutforming som oppleves som relevant. Deres perspektiver, meninger og ideer kan også bidra til ansvarliggjøring av politikere, beslutningstagere, rettssystemet og tjenesteytere for ivaretagelse av barns individuelle og kollektive rettigheter. Det kan også bidra til å utfordre holdninger og praksiser som fører til vold, overgrep, og diskriminering.

Å bli lyttet til og tatt på alvor kan bidra til tro på egne evner til å gjøre en forskjell og finne løsninger i fellesskap med andre. Myndiggjøring handler om å styrke individuell eller kollektiv makt for å påvirke eller endre forhold innenfor familien, skolen, en offentlig tjeneste, lokalsamfunnet eller i samfunnet som helhet.  Barn og unge under 18 år har ikke mulighet til å stemme ved valg, men er like fullt del av samfunnet. At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver og meninger bidrar til økt innflytelse over samfunnsutviklingen. Dette kan forstås i sammenheng med barns sivile rettigheter og friheter som følger av Barnekonvensjonen, inkludert artikkel 13 (retten til ytringsfrihet), artikkel 14 (retten til tanke, samvittighets- og religionsfrihet), artikkel 15 (retten til organisasjonsfrihet) og artikkel 17 (retten til informasjon).

 

Oppdal kommune har i ABSOLUTT utviklingsprogrammet valgt å  fokusere på medvirkning barn og unge.

Oppdal kommune har til enhver tid politikere representert i skoleutvalg, og en representant fra tjenesteledelsen som skal ivareta barns interesser i plansaker, du finner oversikten dette her.

Prinsipper for medvirkningsprosesser

Medvirkningsprosesser med barn og unge skal være: 

Åpne og informative: Barn og unge skal informeres om sin rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter og at disse synspunktene skal tas på alvor. De må få vite hvordan denne medvirkningen skal skje, og dens omfang, formål og mulige følger. 
Frivillige: Barn og unge skal aldri tvinges til å gi uttrykk for synspunkter mot sin vilje, og de skal gjøres oppmerksom på at de kan reservere fra deler av prosessen eller trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt.
Basert på respekt: Barn og unges synspunkter skal behandles med respekt, og de skal gis anledning til å komme med idéer og anbefalinger.  
Relevante: Barn og unge må få uttrykke seg om tema som har relevans for deres liv. Det skal være rom for at barna kan framheve og ta opp spørsmål som de selv vurderer som relevante og viktige. 
Barnevennlige: Omgivelsene og arbeidsmetodene skal tilpasses alder og utviklingsnivå. Det skal være tilstrekkelig tid og ressurser tilgjengelig for å sikre at barn og unge kan forberede seg skikkelig, og at de er trygge på prosessen. Det må tas hensyn til behov for støtte og tilrettelegging.
Inkluderende: Retten til medvirkning gjelder alle barn i alle aldre, og skal være basert på like muligheter for alle, uten diskriminering av noe slag. Det skal tas hensyn til den sosioøkonomiske, miljømessige og kulturelle bakgrunnen til barn og unge. 
Støttet av opplæring: Voksne må være godt forberedt og ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne legge til rette for at barn og unge kan medvirke på en god måte. Barn og unge kan også bidra som veiledere og tilretteleggere for å fremme god medvirkning, og bør gis muligheter for å styrke egen bevissthet og kompetanse om sine rettigheter. 
Sikre og sensitive med hensyn til risiko: I noen situasjoner kan det være svært risikofylt for barn og unge å uttrykke seg. Voksne har et ansvar for å minimere risikoen for at barn blir utsatt for vold, utnyttelse eller andre negative konsekvenser på grunn av sin medvirkning.  
Etterrettelige: Evaluering, oppfølging og tilbakemeldinger er viktig. Barn og unge har rett til tydelige tilbakemeldinger på hvordan deltakelsen deres har preget utfallet og hva som er resultatet av prosessen de har vært del av. Barn og unge bør kunne evaluere prosessen, og om mulig delta i oppfølgingsarbeid. 
Nederst i veilederen Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå, finner du en sjekkliste som kan benyttes før, under og etter når barn og unges involveres i utredninger og beslutninger.
Kompetansesenteret for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) har jobbet å utvikle Min Stemme Teller, et metodeutviklingsprosjekt med hensikt om å utvikle en metodikk for reell brukerinvolvering for gruppen barn og unge i en klient-, pasient- eller brukerposisjon. Problemstillingen er: Hvordan opplever brukere mellom 12 og 18 år sitt tjenestetilbud? Med mål å sørge for at barn og unge får formidlet sine erfaringer på et selvstendig grunnlag, tar prosjektet utgangspunkt i Bruker Spør Bruker-metoden, som tilpasses den unge målgruppen. Les mer om det her.

Ungdomsrådet

Oppdal ungdomsråd skal være rådgivere for kommunestyret og utvalgene i saker som angår barn og unge. Barn og unge har viktig kunnskap om systemene de er i. Denne kunnskapen kan bidra til å gjøre systemene bedre og mer treffsikre. Rådet har på eget initiativ eller med innspill fra andre organer, mulighet for å arbeide med prosjekter/temaer som påvirker deres egen hverdag.

Informasjon om Ungdomsrådet i Oppdal finner du her.

Les mer om barns rett til å delta og bli hørt her.

Brukerundersøkelser

Trivselsundersøkelse gjennomføres hvert år 1-4 trinn

Elevundersøkelse gjennomføres hvert år 5- 10 trinn

Ungdata junior gjennomføres hvert tredje år, les mer om undersøkelsen her.

Ungdata gjennomføres hvert tredje år, les mer om undersøkelsen her. Du finner oppdalsungdoms nyeste undersøkelse her.

Foreldreundersøkelse gjennomføres sporadisk i skolen, annen hvert år i barnehage.

Brukerundersøkelser i alle tjenester gjennomføres hvert andre år.