Statlige føringer

Det finnes en rekke lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer som regulerer og legger føringer for kommunens tjenestetilbud for barn og unge.

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Les mer om statsforvalteren i Trøndelag her.

Lovverk

Barnelova er en lov om barn og foreldre, blant annet om hvem som regnes som foreldrene til et barn.
Helse- og omsorgstjenestelovens formål er blant annet å fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov.
Forvaltningsloven inneholder blant annet bestemmelser om saksbehandling og saksbehandlingstid, om forvaltningens veiledningsplikt, om møter, om forvaltningens plikt til å skrive ned opplysninger og om å bruke fullmektig eller advokat. Forvaltningsloven har bestemmelser om taushetsplikt og hvordan saker skal forberedes når forvaltningen skal treffe enkeltvedtak eller vedta forskrifter.
Straffeloven beskriver blant annet hvilke former for vold og overgrep vi har en lovpålagt plikt til å søke å avverge at skjer. Plikten utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.
Folkehelselovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Pasient- og brukerrettighetslovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten.
Helsepersonelloven beskriver blant annet hvordan helsepersonell uten hinder av taushetsplikt, og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt. Når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring. Når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd. Når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.
Opplæringslova
Barnehageloven
Barnevernloven har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår. Barnevernloven inneholder blant annet regler om hjelpetiltak i hjemmet, omsorgsovertakelse, samværsrett, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle barnevernfaglige vurderinger og avgjørelser. Alle avgjørelsene som tas om barnet skal være til barnets beste. Loven fordeler ansvar for barnevern mellom staten og kommunen.
Helsetilsynslovens formål er å etablere et statlig tilsyn som bidrar til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
Sosialtjenesteloven skal blant annet bidra at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Familievernkontorloven beskriver blant annet hvordan familievernet er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernkontorene skal gi et tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51. Familievernkontorene skal bistå der retten oppnevner en ansatt fra familievernet etter barnelova § 65 a.
Krisesenterlovens formål er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.
Spesialisthelsetjenesteloven beskriver blant annet hvordan de regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1.
NAV loven
Politiloven
Integreringsloven

Forskrift

En forskrift er en rettslig bindende regulering med hjemmel i lov.

Handlingsplan- Frihet fra vold

Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024.

Nasjonal faglige retningslinjer

Nasjonal faglig retningslinje beskriver hva som betraktes som god praksis, og er ment som et hjelpemiddel i de vurderingene som gjøres for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Nasjonal faglig retningslinje er ikke rettslig bindende for mottakerne.

Sett i Oppdal er et resultat av nasjonal faglig retningslinje for utsatte barn og unge

Andre aktuelle retningslinjer:

Pakkeforløp

Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Aktuelle pakkeforløp:

Aktuelle veiledere, rapporter og strategier

Samhandling

Til en hver tid er det barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud med oppfølging som involverer flere aktører i velferdstjenestene. Fra 1.8.2022, er det vedtatt bestemmelser om samarbeid, samordning, barnekoordinator og individuell plan.

Her finner du den nasjonale veilederen Samarbeid om tjenester til barn og unge og dere familier.

Andre samhandlingsveiledere: